Historie:
Ivar Aasen ble født i Åsen på Sunnmøre i 1813. Han mistet foreldrene sine tidlig og han hadde syv søsken. Han hadde ingen kamerater fordi bygda han vokste opp i var veldig isolert. Han leste mye i Bibelen og utmerket seg hos presten da han var konfirmant. Han begynte som omgangsskolelærer i 1831 og senere ble han huslærer hos presten i bygda som het Hans Conrad Thoresen. Ivar Aasen må ha vært veldig opptatt av hvordan språket vårt var bygd opp og med dette begynte han å granske i sin egen dialekt, altså den Sunnmørske dialekten. For å finne svarene han lette etter måtte han gå 400 år tilbake i tid, dvs. før Norge kom under Danmark. Dette resulterte i hans første verk; Den Sunnmørske dialekt som ble utgitt i 1841. Han fikk sitt første stipend da han var 29 år. Han skulle bruke dette slik at han kunne reise ut og granske andre dialekter. Det gamle norrøne skriftspråket hadde dødd ut med svartedauden, så dette var det ikke noe igjen av. Myndighetene brukte dansk som deres skriftspråk fordi det gav en slags status av å snakke og skrive dansk. Utgangspunktet i granskingen av dialektene var at han mente vi trengte et eget skriftspråk for våres egen frihetsfølelse. Dette mente han var veldig viktig for Norges selvstendighet. Tiden han brukte på å granske de forskjellige dialektene var på 4 år. På reisen sin skrev han ned ord og uttrykk fra de forskjellige dialektene. Han ville prøve å nå over det meste av Norges land, men stipendet hans strakk ikke så langt. Han gikk mer enn 400 mil på disse 4 årene. I 1848 kom hans andre bok som het ”Det norske Folkesprogs Gramatikk”, to år etter kom ordboka ”Ordbog over det norske Folkesprog”. Denne boka var på mer enn 25000 ord og språkforskeren Peter Andreas Munch, også mest kjent som P.A Munch kalte boka for et nasjonalt mesterverk.
Ivar Aasen døde i 1896. Rett før han døde opplevde han at Stortinget likestilte hans skriftspråk, landsmål, med riksmålet. Landsmålet:Som vi nå har nevnt ble granskningen av det nynorske språket utført av Ivar Aasen. Han ville få frem at dialektene var bygd opp likt og hadde mye til felles som gjorde dem til ett og samme språk. Hans oppgave var derfor å finne frem og vise sammenhengene mellom oppbygningen av dialektene. Landsmålet var sterkt preget av bygdefolkets hverdagsspråk. Nasjonalromantikeren P.A Munch omtalte dette språket som ”pøbelaktig”. Han ville skape et språk som hadde samsvar mellom språket og dialektene. Fellesformene stammet fra de gammelnorske formene. Han mente at de dialektene som hadde tatt best vare på formrikdommen, dvs de som har tatt vare på de gamle endingsformene og ordtilfang dvs at ordforrådet var stort. fra det gamle norske språket, var de beste. Diktingen:
Ivar Aasen jobbet ikke bare med dialektgranskning, men han var også en skjønnlitterær forfatter og han diktet om bygdeliv og naturen.
Ivar Aasen var den første til å dikte på sitt eget landsmål, men etter hvert begynte flere mer eller mindre kjente forfattere som Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg å ta skriftspråket i bruk. Han hjalp i tillegg forfatteren Elias Blix med å oversette bibelen til landsmålet. Videre dukket det opp skuespill, ukeblader, fremmedordbøker, aviser og sanger på Aasens landsmål. I 1885 ble landsmålet jevnstilt offisielt med riksmål, og i 1892 godkjent som undervisningsspråk i barneskolen. Det var ikke før i 1929 at Stortinget endret navnet fra landsmål til nynorsk. I dag har cirka 14 prosent av elevene nynorsk som hovedmål på skolen.
Dikt:
GAMLE NORIG – Diktet heter Gamle Norig og er hentet fra Symra i 1863.
Gamle Norig, nørdst i Grendom,
Er vaart eiget Ættarland.
Der er Hav, som heilt aat Endom
leikar um den lange Strand:
der er Vikar og Votn og Øyar,
tusund Fjordar og tusund Fjell,
Snøydor, der sjeldan Snojen tøyar,
Dalar, der Fossen diger fell.
Denne strofen er naturskildring. Han snakker om havet som er noe stort og det omfavner Norge. Dette kan vi si om havet fordi vi har en lang kyststripe. Vi tror at han beskriver hvor variert den norske naturen er, med fjorder, fjell og daler. Siste ordet i verselinjene rimer på hverandre
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar